Første stopp på dag to på Kangaroo Island var Seal Bay. Dette er tilholdsstedet for ca. 600 sjøløver - en liten, men stabil koloni. Vi booket oss inn på en tur på stranden, i ventetiden gikk Mikkel og Tove nesten helt ned på stranda for å få et overblikk. Der krydde det av slitne sjøløver som hvilte før neste tur ut på sjøen.
Sjøløvene er ute på sjøen for å fiske 3 dager i strekk. De drar fort 100 - 150 kilometer ut fra land og kan dykke ned opptil 240 meter, hvor de spiser mat de finner på bunnen. Hunnene går svangre i 17 måneder og 6 dager, så dier de ungen sin i 17 måneder. Ofte blir be svangre igjen en uke etter fødselen. For et liv! Med andre ord er det action for gutta hver 18. måned, hvis de er heldige. Hvis de er uheldige, må de vente til neste periode som er om 18 måneder igjen. For å vinne damenes gunst er det viktig å være størst, så målet er å være så store som mulig før parringssesongen.
Vi fikk altså en tur på stranden sammen med sjøløvene. De lå som sagt og hvilte seg, men kan faktisk løpe fortere enn et menneske på korte avstander. Det var derfor viktig at vi holdt oss til guiden. Mens vi gikk rundt på stranden, kom det en sjøløveunge (ca. 18 måneder gammel) som gled ned forbi oss på leting etter mammaen sin, men stort sett å holdt vi oss 10 - 15 meter fra sjøløvene.
Blogget av Tove og Gustav
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar