Ferie i Port Elliot

For flere måneder siden bestemte vi oss for at siste uka i februar skulle benyttes til avslappende strandferie for å nyte sommer og sol. Destinasjonen ble Port Elliot, en liten plass en times kjøring sør for Adelaide. Port Elliot er mest kjent for sin historiske bukt (Horseshoe Bay) som er relativt god skjermet for det til tiders voldsomme Sørhavet som braser inn mot kysten i sør. Bukta er av navnet hesteskoformet og huser en herlig badevennlig strand (mange strender her nede er risikable å bade fra på grunn av heftige strømmer, bølger og haier). Snittemperaturen i Port Elliot i februar er 25 grader (maks temperatur) så vi så for oss late dager på stranda med bading, snorkling og sandslottbygging. Den gang ei – hele uka blåste det en kald vind fra sør som ga oss kalde netter og kjølige dager. Vi var selvsagt mye på stranda, men ikledd varme klær i steden for badetøy. Vi vassa en del, det skal sies. Mikkel bada til og med, men det var ufrivillig da han lekte “ikke bli tatt av bølgen”-leken. Selv om bølgene som regel er små i Horseshoe Bay kommer det nå og da en skikkelig stor en. En slik “dobbelbølge”ga Mikkel en skikkel overraskelse. Bølgen slo beina under han og vaska han godt opp på land, kliss våt selvsagt (men allikevel fornøyd!). Jeg måtte stikke tilbake til campinghytta vi hadde leid og hente tørre klær og et varmt håndkle. Vi bodde nemlig på en stor campingplass kloss ved stranden. Det var et ypperlig sted for barn. Stedet hadde tre store lekeplasser, store plener, strand og en bra cafe like ved. Det var ganske fullt selv om hovedsesongen er over. Flest eldre, men også en god del barnefamilier.

Fem minutter fra Port Elliot ligger Victor Harbour som er en liten by med ca.12 000 innbyggere. Byen er en utpreget turistby (badeby) som tiltrekker seg både utenlandske turister og folk fra Adelaide om sommeren. Mellom byene Goolwa (øst for Port Elliot) og Victor Harbour går det en gammel skinnegang. Her gikk det regelmessig tog før i tiden for godstransport fra munningen av Murray River (Australias største elv) til havnen i Victor Harbour. Det går også tog den dag i dag, men nå kun som en turistattraksjon (som vi selvsagt prøvde ut). En annen tungveketer som gaar I rute langs kysten er et stort pattedyr. Om vinteren migrer nemlig den gigantiske hvalen “Southern Right Whale” forbi kysten her, gjerne bare noenn hundre meter fra land. Dette trekker visst også en god del turister. Det er jo ikke over alt hvor man kan observer en gigantisk hval fra land! Nettopp dette var også grunnen til at Victor Harbour ble til, nemlig hvalfangst. Etter å ha nærmest utryddet bestanden (ca 1870) utgikk hvalfangst og byen ble utviklet mer mot turisme (allerede da!). En av turistattraksjonene som ble bygd var en broforbindelse mellom oya “Granite Island” og fastlandet. Broforbindelsen var skinnelagt og man kunne bli dratt over til Granite Island med hestetrukket trikk (med plass til 50). Denne turistattraksjonen er fremdeles ett av de store trekkplastrene i byen (ved siden av stranda). Ellers er kysten her nede kjent som ett av de bedre surfeområdene i South Australia.

Vi besøkte Victor harbour flere ganger og prøvde selvsagt hestetransporten til Granite Island. I nærheten var det også en naturpark med mange av Australias native dyr. Vi dro selvsagt dit en tur siden vi og ungene er opphengt av dyr for tiden. Parken var fin og hadde noen flotte aviarier. Ellers tok vi også en runde minigolf som Mikkel i etterkant av ferien kåret som beste minne fra ferien (han klarte seg rimelig bra faktisk). Vilde syntes hestetransporten var morsomst. Etter en uke med kaldt vær, strandliv uten bading, klatring og skliing på lekeplasser, turgåing og generell avslapning dro vi hjem. Vi benyttet anledningen til å kjøre innom Langhorn Creek (30 min fra Port Elliot) som er en meget bra vinregion. Der besøkte vi produsentene Bremerton, Cleggett Wine og Lake Breeze som alle hadde meget bra vin å by på (spesielt Lake Breeze).


Bodyboard surfere i Horseshoe Bay


Vilde leier Tove paa stranda.


Mikkel leker paa stranda.


Stolt Mikkel med billetten til togturen.


Trikken til Granite Island. Litt Kardemommeby faktor.


Tove og ungene inni trikken.


Vilde (forkjoela), Tove og Mikkel oppaa trikken.


Tove og Mikkel oppaa trikken (ja, det var kaldt!).


Rainbow Lorikeets er vanlige i hele South Australia. Her en tam en som hadde en litt spesiell diet - nakkehaar.


Som takk for matbiten fikk jeg ta et oppstilt bilde av herr/fru Lorikeet.


Mikkel klatrer.


Vilde spiser is - en selvfoelge paa sommerferie!


Mikkel etter en omfattende lekeoekt paa lekeplassen. Bildet gir meg assosiasjoner til "Rakkerungene".


Paa Cleggett Wines fikk vi spise druer av rankene (de skulle hoestes om faa dager og var deilige og soete). Druen er en hvit Cabernet Savignon (mutant - eneste i verden). Vinen av denne druen var ganske spesiell - meget aromatisk.

Blogget av Gustav