torsdag 1. mai 2008

Kangaroo Island - nok en gang!

Mamma og pappa ville veldig gjerne besøke Kangaroo Island, så ungene og jeg ble med dit noen dager, i mens Gustav måtte jobbe. Nok en gang hadde vi en vellykket tur (de som vil lese om forrige tur kan ta en titt her), og denne gangen var den litt mer planlagt, så vi fikk sett en del mer. Både på veien ned og på veien hjem opplevde vi noen uforutsette hendelser, men vi er alle enige om at vi hadde en veldig fin tur!

Mandag 28. april: Vi dro tidlig fra Springfield (halv åtte), for å nå ferja som gikk kl. ti. Etter å ha kjørt en stund, oppdaget jeg at jeg hadde glemt toalettmappa med viktige medisiner, så da måtte vi kjøre hjem for å hente dem. Heldigvis kom vi oss ganske greit gjennom morgenrushet, og rakk ferja akkurat! Da var vi ganske letta, etter en intens tur nedover. Da vi kom til Penneshaw, hadde Mikkel (med litt hjelp fra meg) omvisning blant pingvin-hulene, hvor vi var på kveldsomvisning sist vi var der. Så handlet vi inn mat for hele turen, og spiste lunsj før turen gikk til Seal Bay. Turen nede på stranda blant sjøløvene ble litt annerledes enn forrige gang, blant annet var det var færre dyr, for de fleste hadde trukket seg oppover i lia (bak sanddynene) for å holde varmen. Uansett en flott opplevelse for store og små! Etter Seal Bay gikk turen videre til der vi skulle bo, på Kangaroo Island Wilderness Retreat. Her bodde vi tett og fint i en liten leilighet (og det var rent der, Sidsel!).

Tirsdag 29. april: Vi bodde helt vest på øya, så det var ikke mange minuttene å kjøre til Flinders Chase National Park. Store deler av parken er fortsatt stengt etter brannen i desember, men vi fikk sett det vi hadde planlagt: Remarkable Rocks og Admirals Arch. Remarkable Rocks er noen store granittsteiner som står for seg selv helt ute ved sjøen. Flotte steiner, hvor ungene fant mange huler å leke i. Admirals Arch var i og for seg spennende, en bue som etterhvert ville bryte sammen, og lage en øy. Men det mest spennende her, var selkolonien som oppholdt seg i området. Det krydde av seler overalt, i vannet, og på land. Den nærmeste lå bare fire-fem meter fra oss! Ungene fikk tak i bestefars kikkert, og hadde masse moro med den. Etter dette dro mamma og pappa til Kelly Hill (grotter som vi besøkte sist), mens resten av oss slappet av hjemme.

Onsdag 30. april: På begynnelsen av dagen stoppet vi ved en "koala walk", en rekke av trær hvor det bodde ville koalaer. Vi så rundt 7 koalaer, og var veldig fornøyd med det! Videre gikk turen til Parndana Wildlife Park, hvor det var utallige dyrearter, samt mange fugler. For Mikkel og Vilde var det mest moro å se på damen som ryddet i fugleburene, mens de australske dyreartene falt mest i smak hos de eldre. Etter dette gikk turen til Cape Willoughby Lightstation, et fyr på østsiden av øya. Her blåste det for anledningen 70 km/t, mot normalt 35 km/t, så vi passet på å holde ungene godt fast. Så var det bare å finne veien tilbake til fergeleiet, og vente på ferga.

Nå trodde vel alle at alt var godt og vel, og at vi kom oss greit hjem. Men den gang ei! I det vi la fra kai skjønte vi at dette kunne bli en interessant tur. Ungene ble kastet rundt omkring, og vi hoppet i stolene på grunn av høye bølger. Undertegnede er ikke spesielt sjøsterk, så vi satte oss så langt bak i båten som mulig, og prøvde å overleve turen. Resultatet var at Mikkel sovna på gulvet, Vilde spøy utover alt og alle, og jeg satt enda lengre bak, så jeg fikk ikke med meg noe som helst før vi var i land! Da var det veldig godt å ha besteforeldre til å hjelpe til. Jeg kan jo legge til at det var mange som slet på denne overfarten, besetningen gikk rundt med våte kluter til de mest syke, og vi brukte dobbelt så lang tid som vanlig, så det var skikkelig sjø! Og Mikkel var veldig stolt over at han ikke kastet opp: "Jeg hadde litt vondt i magen, men det var på grunn av bølgene", kunne han fortelle etterpå.

Mating av wallabies der vi bodde - legg merke til possumen (svart hale) som sniker til seg mat. Det var så mørkt at det var vanskelig å skille dem, men denne fikk vi ikke lov til å mate!

Vilde prøver å lokke på en wallabie litt tidligere på kvelden. "Come on" roper hun!

Mikkel på Remarkable rocks

Mikkel, Tove og Vilde på Remarkable Rocks

Mikkel og bestefar på vei ned til Admiral Arch og selene.

Vilde og bestemor ser på koalabjørn.

Mikkel, Tove og Vilde holder på å blåse bort ved fyret.


Blogget av Tove

Ingen kommentarer: