Kindergym

I dag startet begge ungene på Kindergym - Colonel Light Kindergym for å være helt presis. Vi har bare ant hva det er selv, utifra navnet, men både Gustav og jeg har tenkt at dette må være tingen for Mikkel som elsker å klatre, hoppe og sprette overalt.

Mikkel hadde bygd seg opp store forventninger på forhånd, og har mast i flere dager om vi ikke kunne dra på Kindergym. Da vi kom der i dag, fikk han se et rom fullt av lekeapparater - husker, balanseapparater, lekebiler, trampoliner, ballbinge, basketkurver, baller, sklier osv. Han var helt i hundre, og kunne nesten ikke vente med å komme i gang. Helt til vi skulle ha samling før frileken skulle starte. Da turte han ikke gå inn i rommet en gang! Mikkel synes jo alt nytt er skummelt(ja, han har hatt det litt tøft her nede pga. det, hvis noen lurer), og dette ble visst alt for nytt for ham. Men etter at jeg lovet at jeg skulle passe på ham hele tiden, fikk jeg ham med.

Selve lekingen var helt topp. Vilde, lille solskinnsungen vår, gikk bare rundt og var fornøyd, plukket opp baller fra ballbingen, klatret litt her og der, gynget litt og koste seg. Mikkel ble litt forvirret av alle valgmulighetene, og trengte litt hjelp til å komme i gang. Favoritten ble etterhvert ballbingen, hvor han herjet sammen med en annen gutt. En del klatring i hinderløyper ble det også.

Ungene på Kindegymmen var stort sett fra 2-3 år, så begge ungene passet greit inn. Det foregår hver uke, en time hver gang. Jeg satser på at ungene kommer mer inn i samlingene etterhvert. Det hjelper vel når de blir litt mer sikre i engelsk også!

Og om de var slitne etterpå? Litt, vil jeg si. Hvem som var mest sliten? Kanskje mamma, som så godt hun kunne følgte regelen som hang rundt på veggen": "Never be more than an armlenght away from you child!". Hvordan man klarer det med to unger kan man jo bare lure på....