Tasmanian Devil Conservation Park

Tasmania har et enda(!) mer spesielt dyreliv enn resten av Australia. Dette kommer blant annet av at da Australia og Tasmania ble splittet i to for mange hundre millioner år siden, endte Tasmania uten noen særlig rovdyr. I Australia har man dingoene, og etter hvert revene som ble innført.

(bilde hentet fra Wikipedia)

Tasmania har den Tasmanske djevelen. Den kan kort oppsummeres som et lite dyr på rundt 10 kg., lavt hofteparti, oppstående ører og skarpe tenner. Litt som en djevel, egentlig. Dessuten har den et temmelig aggresivt gemytt, hører dårlig, ser dårlig, er ikke så smart, og løper heller ikke så fort. Dyrene overlever derfor som åtselsetere, og ofte spiser de dyr som har blitt overkjørt langs veien. Siden det kan gå lenge mellom hvert måltid, kan de spise opptil halvparten av sin egen vekt!


Den Tasmanske djevelen er nå i fare for å bli utryddet på grunn av en smittsom krefttype som smittes gjennom kontakt/bitt. Kreften setter seg i munnen/rundt snuten, og oppstår av et virus. I løpet av de siste 10-15 årene har halvparten av djevel-bestanden dødd, så nå er det ca. 80 000 igjen av disse spesielle dyrene.

Den dagen resten av gjengen dro ut på sjøen, bestemte Vilde og undertegnede seg for å besøke "Tasmanian Devil Conservation Park". Her lærte Tove masse om djevlene, og vi fikk sett mange av dem! Parkens hovedmål er å avle frem sykdomsfrie dyr, slik at bestanden ikke dør ut. Dessverre hadde vi ikke med oss kamera, for det hadde Gustav lånt med seg ut på sjøen (uten å bruke det...). Men vi fikk være med på mating av djevlene, og i denne sammenheng lærte Vilde seg å hvese som dyrene, slik at de rundt oss faktisk trodde at det var en djevel bak dem!

Parken hadde også informasjon om den Tasmanske tigeren, som er utdødd (visstnok), men det rapporteres innimellom om at den har blitt sett på øya. Og vi fikk se en liten Eastern Quoll, som er veldig sky.

For å toppe besøket vårt fikk vi også se en oppvisning med alt fra papegøyer til hauker, som fløy så nærme at vi kjente vingene deres. En fantastisk opplevelse, alle dyrene hadde en spesiell historie å fortelle, enten en brukket vinge, at de var forlatt av foreldrene sine osv. Rundt i parken var det også flere fugler som var reddet på grunn av skader.

Jeg tviler ikke på at vi hadde en vel så fin tur som de andre! Ingen av oss ser ut til å bli lei av å se og lære om dyr.

Blogget av Tove